Filosofi og økologi

Av Lars-Arne Høgetveit

«De klassiske ideer og erklæringer om menneskeverd og menneskerett var uten bærekraft inn i fremtiden. Ettersom de alle hadde troen på Gud som sin forutsetning. Skal slike tanker kunne forvente allmenn aksept i vår pluralistiske verden, da må opplysningstidens deistiske filosofi erstattes av en basis av «common sense» hentet fra alle kulturer. Vi må i fellesskap drøfte oss frem til praktiske retningslinjer for human interaksjon.» (Den norske samfunns og fredsforsker Johan V. Galtung)

Med bakgrunn i den 2. Verdenskrigs naziforskning, produksjon av atombomben, kloningen av kjendis sauen Dolly i Skottland for flere år siden mm., skjønner vi hvor farlig Galtungs uttalelse er. Åpning for en ”legal” kloning av mennesket ligger ikke langt frem i tid. Drivkraften er at vi ønsker å leve evig på jorden. Vi høster nå fruktene av vårt menneske syn som sier oss at mennesker og dyr er et resultat av evolusjon. Og mange begynner å bli redd, man aner hvor dette kan ende.

Den sveitsiske jurist Dr. Peter Salladin har sett slik på dette, sitat :

«Vi må se i øynene at de filosofiske grunnstener som tradisjonelt ligger under ideen om menneskerett, nemlig opplysningstidens, liberalismens og utilitarismens filosofiske systemer, disse grunnstener holder på å smuldre og er ikke lenger troverdige. Etter to verdenskriger og utallige eksempler på umenneskelighet kan vi ikke lenger klynge oss til den antropologiske optimisme som disse systemer hviler på , uten å ofre vår intellektuelle og moralske redelighet. Men dermed blir hele ideen om menneskerett hengende i luften. Og den åpenbare mangel på basis vil nødtvungent føre til et fullstendig tap av troverdighet. Dersom det ikke lar seg gjøre å legge en ny basis.»

Denne basis fortelles det om i Bibelen

«For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.»

(1.Korinterbrev 3.11)

Det er sagt at ethvert syn på verden som ikke ser lengre enn menneskets horisont, er meningsløst og frustrerende. Og når man baserer seg på jordiske ambisjoner, er livet den totale tomhet.

Det skjer påfallende oftere i vår tid at debatter konkluderer med at vi har kunnskapen som vil hjelpe oss, men kunnskapen hjelper oss ikke, fordi det er en holdningsendring som må skje, ett skifte av verdier altså. Vi har gjenoppdaget at det er en sammenheng i at en holdning gir en ytring som resulterer i en adferd med konsekvenser. Det var ikke nok at etikk var et seminar ord. Destruktive holdninger gir et destruktivt samfunn. Og vi ønsker innerst inne ikke en slikt samfunn.

For å få en snunad på tidens holdninger må vi tilbake til en helhetlig tankegang, basert på at mennesket er skapt i Guds billede. Da nærmer vi oss utgangspunktet vi hadde før syndefallet i Edens hage. Vi får et sant billede av oss selv og vi vet hvem som kan hjelpe oss.

Mange leter etter denne helheten i alternative retninger i dag bla i Østens religioner, astrologi og transcendental meditasjon.

Og man bygger seg opp en tilværelse basert på humanisme og humanistiske tankebyggninger som har vist sin mangel på bærekraft. Det er ikke vanskelig å se sannheten i at «Da vi ble tro-løse mot Himmelen, forrådte vi jorden». (K.Bjørnebo) Det gir seg altså også et utslag i hvordan vi behandler naturen og ser på økologien.

Mennesket er skapt i Guds billede ikke for å rasere jorda, men for å forvalte den til beste for oss selv og Gud til ære.( Kanskje vi skulle begynne å takke Gud for maten vi får hver dag, den er ingen selvfølge.) Òg det er jo interessant å se hvilken oppgave Adam, den første jordbruker/gartner, fikk i Edens hage. Han skulle dyrke den og vokte den. (1.Mosebok 2.15) Det er en slik naturforvaltning vi ønsker.

En mangel på en bærekraftig basis vil etter hvert gi seg utslag på alle våre samfunnsområder. Og på veien bort fra en basis bygd på sannhet vil man etter hvert miste både trosfriheten og ytringsfriheten.

Vi graver oss så ofte ned i våre «fag brønner» i dag. Og der drukner vi Guds bildet i vår rasjonalistiske relativisme. Dette var ikke Guds mening når Han skapte oss.